Hasse Farmen: "Livet du redder kan være ditt eget" (2016)

 

1. Fahrenheit 451

2. Livet du redder kan være ditt eget

3. Skal vi krige?

4. Katt under hett blikktak

5. Mannen i sanden

6. Fredag

7. Vi flyr

8. Landet

Fahrenheit 451

Jeg visste det var farlige tider om jeg ikke tiet,

om jeg ikke danset etter brannsjefens pipe.

Så står hun der på bussen en dag,

som 1001 lys i natten.

Jeg svermer nærmere hennes latter.

Hun tok bolig i meg. Ga meg et nytt kall.

Hun pusset opp et utbrent skall. Hun ropte:

 

«Se Romeo og Juliet bare ta fyr!

Shakespeare har snart ikke ord!».

Jeg valser med min engel i mørket,

over gravalvorets grav,

mens tampen brenner.

 

Parafin var som parfyme,

salamanderen min venn,

når vi rykket ut og satte fyr på Dante, Fante, Bradbury, Lindgren.

Hjemme forsvant min kone, en pille og tv-såpe av gangen -

en ukjent jeg rømte fra, som en fange.

Til min engel fra bussen. Hun fanger sommerfugler.

Vi går lange turer. Hun spør om alt - alltid hvorfor, aldri hvordan.

Og «er du forelsket, min brannmann?»

Så kiler hun meg på kinnet med en løvetann.

 

Jeg ser min engels øyne for meg når jeg blåser ut lyset.

De gløder som viserne på min vekkeklokke.

 

Jeg vet det er farlige tider om jeg tier,

om jeg danser etter brannsjefens pipe.

Men, hei, ingen grunn til panikk!

Det er bare nok en gang det brente ords taktikk.

Så står vi der i vår lysning igjen en dag, folk rundt bål overalt.

De leser høyt utenatt - Dante, Fante, Bradbury, Lindgren.

Vi svermer nærmere, nærmere, nærmere...

 

Se du og jeg ta fyr!

Vi har snart ikke ord!

Vi valser med engler i lyset over gravalvorets grav,

mens tampen brenner, ondetampen brenner.

 

 

Livet du redder kan være ditt eget

 

De kom på skolen en dag, to sivile. K

jørte meg vekk, to svarte biler.

Jeg satt i baksetet og så på, to stive kraver.

Jeg satt urolig og lyttet, til tausheten tale.

Jeg satt urolig og så for meg mor, far, deg og venner.

Satt urolig og så på det utrolige hende.

Jeg rev opp en dør, jeg løp fra dem alle.

Jeg snublet gjennom min by, uten noe sted å falle.

 

Redd meg, du som kan.

Jeg vet det er 7-mils steget,

men livet du redder kan være ditt eget.

 

Jeg gjemte meg hos deg en stund,

på dagen med Clash of Clans om natten Jon Blund.  

I loftsvinduet så vi Orions Belte og oss selv forsvinne,

dit stillhet gror og drømmer svinner.

Jeg rømte ut i natten etter dere alle,

snublet gjennom din by uten noe sted å falle.

 

Liker jeg lenger mitt lille land,  liker det meg?

De sender meg snart til et vilt fremmed, uten meg, uten deg.

Det er her jeg ble til, det er her jeg vil bli.

Nå gjemmer meg i klokketårn og lytter etter sirener.

De sier Fanden tar de som spiser alene.

Jeg rømmer ut i natten etter dere alle,

snubler gjennom fredens by som en allerede fallen.

 

Redd meg, du som kan.

Jeg vet det er 7-mils steget,

men livet du redder kan være ditt eget.

Redd meg – de sier jeg er bare et barn.

Barnelærdom der jeg kommer fra,

er at livet du redder kan være ditt eget.

Livet du redder kan være ditt eget.

Livet du redder kan være mitt eget.

 

 

Skal vi krige?

Ola leker med Ali, Ali med Ben.

Ben leker med Willi, Willi er villig igjen.

Suki leker med Atom, Vladi med Bashar.

Osama leker sisten, Obama har'n. B

låser en lang marsj og gjemmer seg i sanden.

Blåser en lang marsj og lakener i ørkenen.

Ai ai ai ai ai, for en arty krig.

Morer seg til døde med et klikk og en joystick

 

Shake, beibi, Sheik Ali Ben Reddik Fy Fazan.

Shake, beibi, Sheik Ola Ben Reddik Fy Fazan

 

Hassans flagg er rødt, Bibis blått.

Alle unntatt Abbas har en haug igjen å stå på.

Kler seg ut i kostymer, leker latterlige leker.

Hva sier ørkenreven når den ikke lenger tåler solsteken.

Før fikk man leke krig i fred, nå skal alle på død og liv være med.

Ai ai ai ai ai, for en artig krig,

Vi leker uten grenser, krig uten gråt.

Ola leker fortsatt med Ali.

 

Shake, beibi, Sheik Ali Ben Reddik Fy Fazan.

Shake, beibi, Sheik Ola Ben Reddik Fy Fazan.

 

Shake, beibi, sheik!

Shake, beibi, sheik!

Shake, beibi, sheik!

 

 

Katt under hett blikktak

 

Katt på hett blikktak er så hvert år,

der jeg og mine søstre lærte å spinne før vi kunne gå. G

å på Tupelogater vi drømte var Bejing catwalk.

Der hans usynlige hånd tryllet meg vekk,

vekk fra en verden der ingen i verden ville se ut som en som meg.

Til hans catwalk, der jeg heller nesten ikke kaster skygge, nei.

Til en verden der alle for all te i Kina nå vil se ut som en som meg

 

Det du ser her nå, er aller siste skrik på en Tupelo honey.

På den aller første du ser i aller siste skrik.

Jeg kler ham opp som en slave- tripper ned hans catwalk som en annen slave.

Det du hører nå, er aller første skrik fra en Tupelo honey

 

Er det liv i Madrid, Paris, Roma, Milano?

Er det liv i Madison, Clinton, Jackson, Tupelo?

Usynlige hender trer på meg nok et plagg - det koker i toppen.

Kjenner mine tupelosøstres spinnende hender bokstavelig talt på kroppen.

 

Finnes det et liv etter de tretti. Finnes det et liv på andres bekostning.

Finnes det et liv på andre siden -  finnes det et liv på denne siden.

Åh, menn med innsikt, menn i granitt,

dere kan ta all den teen i Kina og kaste den på sjøen.

Dere kan aldri stoppe tupelosøstre fra å seile sin egen sjø.

Nøden lærte oss å spinne, og at ingen vinner før alle vinner.

Er det liv på Mars, er det liv i meg?

Er det liv i Elvis, er det liv i deg?

 

Det du ser her nå, er aller siste skrik på en Tupelo honey.

På den aller første du ser i aller siste skrik.

Tupelosøstre kler meg opp som slaver.

Jeg tripper ned hans catwalk som en annen slave.

Det du hører her nå, er bare aller første skrik fra en Tupelo honey.

 

 

Mannen i sanden

 

Han la en rose mellom hennes røde lepper,

klippet av en svart hårlokk og dro inn duften.

Det lille huset sank i speilet, det store altet i ham.

Han kastet et siste blikk ned den trange dalen.

To par tunge vinger steg i sirkler lekende lett over en åskam.

På vei mot noe stort

 

Sentrum lå stille og slikket søndagsmorgensårene.

Et sønderskutt skilt før undergangen takket for besøket.

Han vendte timeglasset som dinglet i speilet.

Kirkeklokker slo, han slo av mobilen, slo på radioen og begynte å søke.

Etter noe stort

 

Han krysset fjellet inn i daggry, så ikke en levende sjel.

Dusty hvisket "goin' back"

inn og ut av en lang, kald og mørk tunnel.

På vei mot noe stort.

 

Den tredje natten sovnet han bak rattet og drømte at Dusty elsket ham.

På vei mot noe stort.

 

Han våknet på et kjøpesenter større enn en katedral.

En «Skrik»-ballong steg i speilet. Han kjørte derifra.

På vei mot noe stort

 

Han kjørte om kapp med en hvit hest på vill flukt over alle hauger.

En pike med pisk og hjelm lå i gresset

og så etter hingsten drukne i et hav av valmuer og sauer.

På vei mot noe stort

 

Kroppen verket, han tok pause i en dyrepark.

Høyt i et tre bak et nett satt en taus gammel hubro.

En svart mamba rakk tunge bak skuddsikkert glass.

En steppeulv slang hvileløst langs et gjerde.

Ved utgangen sto med ett en gutt og stirret opp på ham -

slapp en Apple-ballong til himmels og skrek: «Mor! Mord!».

På vei mot noe stort

 

Den 5. natten tok han inn på en øde privat skogsvei for å hvile.

Våknet av et pang, noe traff bilen.

Han la på veien igjen.

På vei mot noe stort. (Han vendte timeglasset.)

 

Mot lørdagskvelden kunne han endelig dra inn duften av havet, kaste klærne,

timeglasset og mobilen til bølgene og bade.

I noe stort

 

Naken i en sanddyne drakk han seg stille og urolig tilbake.

Lå og så på to måker stupe og stige sammen så lekende lett -

som himmelens pantomime over hennes vake.

Han skrev i sanden i det måkene fløy bort, 

«Hei, beibi, på vei mot noe stort»

 

 

Fredag

 

Fru Robinson er gledenes og sorgenes mor til Fredag hele fredag til ende.

Fru Robinson er endeholdeplassen på Fredags reise til nattelivets ende.

Fredag vet fru Robinson er alt han alltid vil trenge ( inn i).

Fredag stiger alltid som en sort sol.

Fornuftsfaktor 1000 beskytter aldri lenge

 

1000 diamanter eller tusen 1000fryd

Et 1000-årsspørsmål her i det forlovede lands forgudede by.

 

Fru Robinson er alle krigers mor mellom Fredag og hans rene pene venner (hender).

Kinky leker, krigsleker, kappeland er hva verden lærte ham og henne.

Nå slipper de bomber, nå tårer, og gråter alltid ved feil gravsten.

Tårer de perser fra en løk i lommetørkle.

Mot selvmedlidenhet må selv deres gud strekke våpen.

1000 diamanter eller tusen 1000fryd

Et 1000-årsspørsmål her i det forlovede lands forgudede by.

 

Som en slave på rømmen på en øde øy,

øyner Fredag seg selv for sent i bånn av fru Robinsons tomme glass.

 

1000 diamanter eller tusen 1000fryd 

Et 1000-årsspørsmål her i det forlovede lands forgudede by.

 

1000 flere mål til Fredag og madammen,

eller 1000 år med fred og fryd og gammen for alle sammen.

1000 diamanter eller tusen 1000fryd.

Madonna og barn av det nye Jerusalem spør, men Herre Gud er tyst

 

Neste fredag stiger Fredag og fru Robinson som en sort sol her igjen

 

Vi flyr

 

Du var all min verden igår.

Du hvisket jeg elsker deg da.

På alle andre enn vårt eget språk.

Er du ute av min verden idag?

Beibi?

 

Jeg sto opp i regnet idag før det var dag.

Jeg steg ned i samme elv som i går.

Jeg vasset langs breddfulle bredder mot ny morgendag.

Våren kom voldsomt igjen i år.

 

Alltid lo vi, beibi, av de som alltid sa, “Du bare må overleve”.

Beibi, vi lo: “Du må dø, beibi, du må leve. Lev, beibi, lev!”

 

Vi la på svøm, på svøm i en stadig striere strøm.

Vi la på svøm i går - i et håp om å drukne en drøm.

Og døpe en ny i elvens evige endring,

mot et hav som tar imot alt og alle alltid

 

“For alltid”, sa aldri vi, beibi, eller, “Du må overleve”, (beibi).

Vi lo, “du må dø, beibi, du må leve. Svev, beibi, svev!”

 

 

Landet

 

Vi skilte lag på en øde riksvei.  

Jeg så høyt der oppe den evige luftvei.

Jeg så dypt der nede det strie elveleiet.

Landet var som skapt for deg og meg.

 

Nå skinte sola, jeg kjørte lenger.

Så ville fosser og vaiende enger.

Tåka lettet, en stemme frydet seg.

Landet var som skapt for deg og meg

 

Landet var ditt land, landet var mitt land.

Fra de mørkeste klipper til de lyseste strender.

Fra de høyeste tinder til de dypeste strømmer.

Landet var som skapt for deg og meg

 

Jeg kom til et gjerde oppå ei hei

– på et skilt der stod det "Privat vei!".

På andre siden sto det ingenting.

Nei, den siden var som skapt for deg og meg!

 

Tilbake i byen – i skyggen av kirkespiret,

under minareten - ser jeg et nytt land spire.

Noe gleder meg, noe skremmer meg.

Noen gjemmer seg, noen selger seg.

Noen korser seg, en fremmed spør meg:

Ble dette landet skapt for deg og meg?

 

Om landet er ditt land, om landet er mitt land?

Fra de mørkeste klipper til de lyseste strender.

Fra de høyeste tinder til de dypeste strømmer.

Var landet som skapt for deg og meg?

Kan du kysse et minne - kan du kysse det farvel?

Kan jeg kysse ditt minne - bare kysse det farvel?

Bare to som skiltes på en øde riksvei?

I et land som var som skapt for deg og meg?

 

 
 
 
 
 
 
 
 

HASSE FARMEN

This site was designed with the
.com
website builder. Create your website today.
Start Now